Innlegget mitt har i dag ikke så mye å gjøre med Málaga, men det handler i stor grad om Málagas store kunstnersønn, Pablo Picasso. I dag, 26. april 2020, er det 83 år siden den kanskje mest dramatiske og grusomme hendelsen under den spanske borgerkrigen (1936-39) fant sted. En hendelse som førte til at den spanske kunstneren Pablo Picasso fikk inspirasjon til å male sitt aller største (bokstavelig talt) og kanskje viktigste bilde, Guernica. Tittelen Guernica er i tillegg til å være navnet på den aktuelle byen, hentet fra navnet på et tre som symboliserer den baskiske kulturen og de baskiske tradisjonene. Motivet henspiller på den brutale tragedien og all lidelsen som utspilte seg her i den lille byen Guernica, mandag ettermiddag 26. april i 1937, da vanlige folk var på vei til markedet for å handle mat. Hitler hadde forhandlet fram en avtale med General Franco om at de kunne teste ut sine bombefly som en del av opptakten til 2. verdenskrig, og hele 24 fly deltok i denne operasjonen som krevde rundt 1650 menneskeliv, de aller fleste sivile og blant dem mange kvinner og barn.

Picasso hadde allerede i januar samme år takket ja til å lage bestillingsverket som skulle utsmykke den spanske paviljongen under verdensutstillingen i Paris i 1937, men han ante ikke hva slags motiv han ønsket å male før bildene fra bombingen i Guernica nådde ham via avisoppslagene der han befant seg i sin eksil-tilværelse i Paris. Temaet for Verdensutstillingen var Den nye teknologien i verden, og det var nok helt andre ting enn Guernica oppdragsgiverne hadde ventet skulle pryde veggen i den spanske paviljongen. Picasso ble rasende da han fikk vite hva som hadde skjedd i hjemlandet, han satte i gang å male skisser til det som skulle bli et enormt maleri. Motivet var smerte, lidelse og død. Kunstverket måler hele 3,49 m. x 7,77 m. og det er oljemaleri på lerret.  Ved første møte er det kanskje størrelsen som er mest oppsiktsvekkende.

Guernica er malt i kun 3 farger; sort, grått og hvitt. Picasso var i Paris når bombingen over Guernica skjedde og fikk følgelig se bildene fra hendelsen i avisene. Det gir bildet et slags dokumentarisk preg, og ser vi midt i bildet kan vi se at store deler av hesten og området rundt der er skravert slik som trykken i en avis. Disse tre fargene gir også et dystert bilde av krig, død og mørk sorg. Når man står foran bildet og åpner og lukker øynene mange ganger kan man også oppleve en følelse lysglimt når man åpner øynene og stirrer på bildet igjen.

Jeg skal ikke gi meg ut på en fullstendig verksanalyse av bildet her, men det er en del ting som vi fort legger merke til. Det er en rekke kubistiske innslag, en kunstform Picasso hadde vært med å utforme flere tiår tidligere.  I 1937 var kubisme litt passé og lite brukt, men i Guernica bruker Picasso mange innslag av kubisme. Et tydelig innslag av kubisme er den store lyspæren, som på tidligere skisser i Picassos nitidige arbeid med maleriet er en vanlig sol. En teori for at han valgte å gjøre solen om til en skarp lyspære er at ordet for lyspære på spansk er bombilla, et ord som altså gir assosiasjoner til en bombe. Noen velger også å se på lyspæren som et stort øye, og kanskje til og med som en guddom som overvåker alt ovenfra. Rett under lyspæren ser vi en hest som vrir seg i smerte og her ser vi at tungen er spiss som en syl, igjen en kubistisk strek. Under hesten ligger det en mann eller soldat som bærer et sverd som er brukket, og opp fra sverdet vokser det en blomst, et symbol for håp. Under hodet på den sårede eller døde soldaten ser vi et annet symbol for håp, hesteskoen. Over soldaten og foran hesten skimter vi så vidt en skadet due, una paloma, et viktig fredssymbol og et kjent motiv i Picassos kunstnerliv. At duen her er skadet kan også være et symbol på en ødelagt fred. Hesten kan symbolisere døden, i dette tilfellet fascistene og Francos menn i ledtog med tyskerne.  Andre svært viktige figurer i maleriet er oksen og den desperate og gråtende kvinnen med et dødt barn i armene sine. Picasso var ekstremt sjokkert over at så mange kvinner og barn døde i dette fryktelige terrorangrepet og han lar oss føle den enorme smerten hennes i det hun skriker mot himmelen mens barnet henger livløst i armene hennes. Her ser vi også tungen som en skarp spiss, akkurat som hos hesten. Oksen som står helt ytterst til venstre i bildet er også et veldig kjent motiv i Picassos kunst. Oksen kan symbolisere brutalitet og mørke, men også styrke og kraft, og el toro kan også her fungere som et symbol på Spania.

I dag er Guernica kjent som Picassos mest berømte maleri, og kanskje det mest kjente anti-krigs maleriet gjennom tidene. Etter at verdensutstillingen i Paris var over kunne ikke bildet være i Spania på grunn av den pågående borgerkrigen. Maleriet var ute på turné i mange år før det havnet på MoMa i New York der det hang fram til 1981. Picasso sa selv at så lenge Spania var et land styrt av fascister og uten demokratiske verdier skulle verken han eller Guernica vende tilbake. Picasso selv dør i 1973 og vender aldri tilbake til fedrelandet, men da Franco dør i 1975 og den nye demokratiske grunnloven kommer i 1978, så krever Spania å få maleriet tilbake. Det var først meningen at bildet skulle henge på Madrids mest kjente museum, El Prado, men det havnet etter hvert på Museo Centro de Arte Reina Sofia hvor det henger den dag i dag.

Picasso har selv uttalt at han kunne ha holdt på med dette bildet resten av livet, og det finnes utallige skisser som viser hvor intenst han jobbet med alle detaljene i bildet underveis i prosessen.

Jeg har vært så heldig at jeg har sett bildet på Museo Centro de Arte Reina Sofia flere ganger, og det er et bilde som får meg til å føle at jeg kommer nærmere smerten og fortvilelsen til mennesker som opplever krig og urettferdighet den dag i dag. Samtidig er det symboler i bildet som gir oss håp, men som Picasso selv sa da han ble bedt om å tolke sitt eget bilde: «Det er ikke opp til kunstneren å definere symbolene. Da kunne jeg like godt ha skrevet dem ut i mange ord. Publikum som ser bildet må selv tolke symbolene slik som de selv forstår dem.»

Så med disse ordene ønsker jeg alle ei god uke! Og i disse tider kan kunst og kultur være en trøst og støtte for mange som finner livet litt ekstra vanskelig.

Beste hilsener fra Linda