Velg en side

Jeg elsker å være i leiligheten vår i Málaga og da jeg var nede for noen uker siden hadde jeg en lang prat med José i 4. etasje,  som kunne fortelle meg masse jeg ikke visste om det flotte huset vi bor i.

Vi skal snart i gang med oppussing av fasaden på huset som fyller 100 år i 2022 og i den forbindelse så er det veldig viktig å få alle detaljer på plass i forhold til opprinnelige fargekombinasjoner på både vegg, karmer, baldakiner og dører. Husets fasade er verneverdig og det er ikke lov å fravike fra kulturrådets normer og regler, så alt blir nøye planlagt  med alle mulige bekreftelser og fullmakter for at vi ikke skal få noe tull i etterkant. Dette bildet fikk jeg tilsendt her om dagen og det viser Avenida de la Rosaleda på 1920-30 tallet med vårt hus helt i front. Og på balkongen i 2. etasje som i dag er vår leilighet står det ei dame og skuer utover. Om hun var La Doña de la Casa eller tjenestepiken, nei det vet jeg ingenting om… Men en del andre ting og personer som er knyttet til dette bygget har jeg nå fått litt kunnskap om, takket være min venn José i 4. etasje.

Det var den kjente byarkitekten, Daniel Rubio Sanchez f. 1881, som tegnet Avenida de la Rosaleda 3 i tillegg til mange andre
kjente byhus i Málaga i samme periode. Han er kjent for sin eklektiske
stil, med innslag av art deco og den typiske mudéjarstilen som er sterkt
influert av den arabiske perioden. Han levde og virket også i andre spanske byer som Albacete hvor Grand Hotel Albacete er et av hans mest prestisjefylte prosjekter. I Málaga har han gjort berømte bygg som matmarkedet Mercado de Salamanca og det kjente huset som ligger i Calle Sagasta 5, like ved Mercado Atarazanas.

Det knyttes også en historie om en kjent danserinne fra Málaga, Anita Delgado, til huset jeg bor i. Hun ble født i Málaga i 1880 og bodde i Madrid da Kong Alfonso 13. skulle gifte seg med et av Dronning Victoria av Englands barnebarn – Victoria Eugenia de Battenberg. Dette var i 1906 og det kom tilreisende fra alle europeiske kongehus i anledning denne store begivenheten i tillegg til andre aristokrater knyttet til det britiske imperiet. Blandt disse befant det seg en indisk Maharaja, Jagatijt Singh, fra fyrstedømmet Kaphurtala. I løpet av oppholdet var denne prinsen ute på byen i Madrid og oppdaget en kveld Anita Delgado som opptrådte som flamencodanser på et berømt etablissement. Det var kjærlighet ved første blikk for den da 20 år eldre prinsen som insisterte på å treffe danserinnen da han fant ut at hun var ledig på markedet. Og enden på visa ble at danserinnen fra Málaga ble en indisk Maharani eller prinsesse av Kapurthala 2 år senere, da hadde hun akkurat hadde fylt 18 år. Livet som en indisk prinsesse ble ikke så enkelt for Anita, de fikk en sønn sammen som hun lærte spansk og da hennes mann vervet seg for å dra til Europa og tilslutte seg den engelske hæren i 1914 slo Anita følge. Ekteskapet skrantet og de gikk etterhvert hver til sitt, hun fikk da en raus livslang pensjon som impliserte et forbud mot å gifte seg med noen andre. Hun bodde i Paris i starten men vendte altså på et tidspunkt tilbake til Málaga og Madrid, og drev en periode pendling mellom disse to spanske byene. I Málaga skal hun etter sigende ha vært involvert i planleggingen av huset som dette innlegget handler om. Anita Delgado hadde penger og hun hadde antakeligvis en plan om å vende tilbake for å bo i sin barndoms by. I følge José i 4. etasje var det hennes idé å få inn et asiatisk preg på fasaden, med pagoden på toppen og i noen av de utsmykkingene. Han forteller også at det var hun som hadde insistert på at det skulle settes inn en salamanderfigur i taket i inngangspartiet, noe som i følge overtro skulle forhindre at insekter ville slå leir i huset. Om hun noen gang bodde i huset selv eller om det bare var en plan, det har jeg aldri fått bekreftet. Men hun bosatte seg uansett i Madrid etterhvert, hvor hun ble boende til hun døde i 1962.

I dag er det ganske vanlige folk som bor i dette flotte huset 🙂 I tillegg til Jose i 4. etasje som er en fremgangsrik advokat som snakker 6 språk, så bor det et par musikklærere, noen pensjonister, ei kjent skuespillerinne som ofte er å se i den kulørte pressen og et par til som jeg ikke vet så mye om. Vi er de eneste utlendingene men det har ikke vært et problem, men uten å kunne språket så tror jeg det fort kunne ha bydd på visse utfordringer. Det er stadig noe som skal diskuteres på chatten vi har på WhatsApp…nye postkasser, oppussingsprosjekter som nå med fasaden, økning i fellesutgifter og nye løsninger for TV, internett osv. osv.. Men selv om jeg sitter i Norge størstedelen av året så er jeg fullt involvert i alle samtaler og prosjekter, takket være disse teknologiske mulighetene.

Sånn ser huset vårt ut i dag og i løpet av et par måneder så er hele fasaden nyoppusset og fin. Jeg gleder meg til å møte våren og sommeren i Málaga etterhvert. Jeg er, som så mange andre her hjemme på Sørlandet, drittlei av regnvær, sur vind og kulde. Men også her hjemme ser vi at det livnar i lundar, krokusen og påskeliljene spirer i mange bed og det blir lysere for hver dag som går. Jeg fikk en melding fra min gode nabo og venninne, Dory på 78 år, tidligere i dag. Hun var så fornøyd og skulle ut å gå en lang tur langs moloen og strandpromendaen i finværet, og spise lunsj på en av de mange uterestaurantene som har oppe hele året:-)

“Det Gode Liv” langs Middelhavet er ikke bare et uttrykk, det er en livfilosofi som gir deg muligheten til å få en bedre livskvalitet i form av et godt klima, mosjon og sunt kosthold…hele året rundt!

Hasta la vista fra Linda 🙂

 

 

error

Liker du bloggen min? Setter pris på deling :)