Kulturelle møter i Málaga

Hva gjør du egentlig når du er i Málaga, tante? Spørsmålet kom fra min unge nevø, da jeg etter et par dager på besøk hos dem i Marbella skulle dra hjem igjen til min leilighet i byen. Ja hva gjør jeg i Málaga, det er ganske variert egentlig…men mye av det handler om kulturelle aktiviteter. Akkurat i går, da jeg kom hjem her på ettermiddagen, så kom det opp et varsel på telefonen min som minnet meg på at jeg hadde vist interesse for et arrangement på Picasso-muséet som skulle begynne kl.20.00. Det handlet ikke om Picassos kunst denne gang men om litteratur. Arrangementet som heter «Festival Literario de America y Europa, ESCRIBEDORES» varer fra onsdag 22. – lørdag 25. februar. Så i 4 hele dager er Málaga episenteret for internasjonal litteratur og vertskap for totalt 26 prestisjefylte personligheter med latinamerikansk- og europeisk bakgrunn. Etter å ha satt meg litt mer inn i hva akkurat dette bestod i, så vet jeg nå at dette er et arrangement som finner sted mellom fire hovedsteder. Her vil noen av de mest anerkjente internasjonale forfatterne, spesialiserte journalister og fremtredende forlag komme sammen for å reflektere over de brennende spørsmålene i aktuell litteratur.

Da jeg tidligere hadde sett gjennom programmet for disse 4 dagene så var det spesielt et navn som fanget min oppmerksomhet, ISABEL ALLENDE. Hun var en av mine favorittforfattere da jeg som ung student bodde i Bergen for å studere spansk på UiB. Jeg husker enda den magiske opplevelsen av å kunne lese,  og etter hvert forstå den utrolige fortellingen fra «La Casa de los Espíritus» eller «Åndenes hus» som den heter på norsk. Jeg leste boka på norsk og på spansk litt om hverandre, men oppdaget raskt at å lese magisk realisme på norsk fort blir en litt fattig opplevelse. Vi har ikke nok nyanser, ord og evner ikke med vårt språk å gi det en oversettelse som kan måle seg med originalen. Jeg elsket hennes måte å fortelle på og levde meg inn i livene til romanfigurene, Clara og den overjordiske vakre Blanca og hele familien til Esteban Trueba. Romanen var Isabel Allendes første og ble utgitt i 1982, og den veksler mellom å være en herregårdsroman, spøkelsesroman, kjærlighetsroman og politisk dokumentar. Den skildrer – gjennom en familie – den chilenske historie fra 1900 frem til kuppet i 1973, der president Salvador Allende ble drept. Presidenten var ikke forfatterens far, men farens fetter, men førte uansett til at hele familien måtte rømme i eksil. Har du ikke lest boka så anbefaler jeg det på det sterkeste, evt. kan du jo velge å se Bille Augusts filmatisering med dette stjernelaget av skuespillere; Meryl Streep, Glen Close, Jeremy Irons, Winona Ryder og Antonio Banderas.
Se traileren her: https://www.youtube.com/watch?v=uTJ3pUXoCcY&ab_channel=VideoDetective

Så mine forventninger da jeg ankom Picasso muséets auditorium i går kveld var ganske store. Tittelen på kveldens arrangement var «Fantasmas, espíritus y recuerdos» eller «Spøkelser, ånder og minner» på norsk. Arrangementet var gratis, de slapp inn folk så lenge det var plass. Den kjente peruanske journalisten og forfatteren  Raúl Tola satt på scenen og snakket med Isabel Allende via skjerm og vi fikk se henne på storskjerm der hun satt så avslappet og fresh i sitt eget hjem i California. Hun fylte utrolig nok 80 år i fjor, men er ung til sinns og nyforelsket. Hun er et veldig levende og utrolig sjarmerende vesen, så det føltes som hun om hun satt midt i blant oss. Hun fikk oss til å tenke, le og til og med gråte da hun kom inn på sin største sorg i livet, da hun mistet datteren Paula etter lang tids sykdom. Jeg leste også boken «Paula» for mange år siden, det vil si, jeg gråt meg gjennom den boken…og når jeg tenker etter så tror jeg det var den siste Allende boken jeg leste på mange år.

Timen dette intervjuet varte fløy av gårde i går. Hun snakket stadig om en av sine største litterære helter, den peruanske forfatteren Mario Vargas Llosa, ansett som en av Sør Amerikas viktigste stemmer og Nobelprisvinner i litteratur i 2010. Intervjueren henvendte seg etter hvert til en eldre mann som satt på første rad, og der…tre rader foran meg satt altså Mario Vargas Llosa. Ble jeg starstruck?? Gjett om 🙂 Å ha Isabel Allende foran seg på storskjerm var nå en ting, men å ha selveste Mario Vargas Llosa sittende rett foran seg her i Málaga en vanlig fredagskveld, ja det var bare helt vilt. Da alt var ferdig og folk reiste seg for å gå, så snek jeg fram mobilen og prøvde å ta et par snapshots av den store helten. Mannen er født i 1936 og er en levende legende, de siste årene har alle her i Spania blitt bedre kjent med ham og sett opp til ham som kjæresten til evigunge Isabel Preysler som tidligere var gift med Julio Iglesias…men det var ikke saken i mitt tilfelle. Jeg har lest flere bøker av ham og da jeg kom hjem til leiligheten i går kveld, fant jeg boken «Rigobertos dagbøker» som jeg faktisk ikke hadde lest ferdig. Men er på den saken nå 🙂 For dere som lurer, mannen med stokk er min store helt!