Ja for vi må jo tenke at det blir et liv etter Corona…men når det blir, ja det aner vi jo fortsatt ingenting om. I dag utsatte spanske myndigheter portforbudet fram til 10. mai…og Málaga fortsetter å være en spøkelsesby som mange andre byer i verden. I dagens utgave av Malaga Hoy har de lagt ut denne videoen, filmet fra et politihelikopter i går kveld, og det er et merkelig og trist syn.
https://www.malagahoy.es/malaga/coronavirus-video-malaga-nocturna-confinada-helicoptero-policia_0_1456654476.html
Fra den lille bydelen Pedregalejo, som ligger i enden av bystranda Malagueta øst for Málaga, har de også lagt ut bilder som viser den totale stillheten og alvoret i situasjonen. Og bak mange av disse stengte café- og restaurantdørene ligger det personlige katastrofer, økonomiske utfordringer og et varsel om tunge tider i vente. Påsken er som regel den tiden på året som sparker i gang sesongen for fullt, og når mai kommer så er det vanligvis høysesong deluxe med et yrende folkeliv på både strender og restaurantbord.
Selv kjenner jeg også på en tristhet over å ikke kunne dra til Málaga på veldig lenge. Jeg har jo enda et lite håp om å kunne dra ned i begynnelsen av juli, men for hver uke med stadig nye utsettelser av portforbudet så svinner det håpet litt etter litt. Så da gjenstår høstferien, den må jeg vel kunne beregne å tilbringe i Malaga? Foreløpig er det ingen som kan love meg noenting, så den som lever for se!
Men dette vi opplever nå handler jo om så veldig mye mer enn om og når jeg skal dra til Málaga. Det handler om enorme tap av menneskeliv, frykt og redsel for hvem som skal rammes og når. Det handler om økonomisk usikkerhet og aksjeras på børsen, om en gal mann som tweeter de mest ondskapsfulle tanker og teorier, om samfunn som går i oppløsning og en redsel for hva fremtiden vil bringe. Men det handler også om solidaritet, dugnad, medmenneskelighet og respekt for hvilken innsats mange mennesker legger ned i arbeidet for å bedre situasjonen for de som rammes hardest. Og i sånne situasjoner blir ofte de små tingene vi ellers tar for gitt veldig viktige og verdifulle. Vi kan ikke lenger invitere på middager og gi gode klemmer, men vi kan tilby oss å handle for de eldre og syke og vi kan ringe og høre hvordan de har det. Mange opplever også en glede over å mimre over ting som vi gjorde før i tida, man får flashbacks til tidligere feriereiser nå som vi ikke får dra noe sted. Det deles bilder, filmsnutter og andre minner på sosiale medier og vi mimrer sammen og felleskapsfølelsen vokser. Vi får tid til å lese flere bøker, se enda en serie på Netflix og mange opplever nærområdet sitt på nye måter. Vi stopper opp litt og setter kanskje mer pris på det vi har, vi her i Norge er jo uansett blant de aller heldigste som slipper mange av de bekymringene som veldig mange andre mennesker sliter med hver dag.
Så da får vi bare håpe og tro at tingene normaliseres så fort som mulig, slik at samfunnet kan åpnes opp igjen litt etter litt. Og når flyene igjen letter fra Kjevik og Gardermoen på vei til Málaga, ja da håper jeg at mange vil bli med ned for å hjelpe dem med å få i gang hjulene igjen. At arbeidsplassene kommer tilbake og at den store optimismen som rådet i byen ved årsskiftet vil være like sterk igjen om noen år. Jeg skal iallefall gjøre mitt for at Málaga fortsetter å være min favorittby langs Middelhavet, byen i mitt hjerte!
Ta vare på dere selv og hverandre der ute! Go safe!
Beste hilsen fra Linda
Siste kommentarer