Jeg hadde fått en invitasjon til å komme til min søsters klinikk i Elviria for å få en deilig massasje av flinke Malin en dag i høst. Jeg tror min søster synes at jeg hadde skuldrene vel høyt oppe sist vi møttes til familiemiddag i Málaga, jeg var midt i oppussing av ny leilighet og løp fra det ene til det andre mens jeg hadde masse besøk og altfor mange avtaler. Så jeg takket selvfølgelig ja til denne kjærkomne gaven og ryddet en ettermiddag fri for avtaler og bestilte time hos Malin. Da dagen kom dro jeg avgårde til Renfe (togstasjonen) for å ta lokaltoget til Fuengirola som er endestasjonen på veien mot Elviria der klinikken ligger. Planen var da å ta en taxi den siste biten og jeg kjente at det var deilig å være ute i god tid. Jeg løste ut billett på automaten og da jeg kom ned trappa var toget allerede der. Jeg sank ned på setet og kjente at skuldrene allerede var på vei ned. Tanken på en god massasje, duftende oljer og en time i velvære gjorde at jeg sovnet av ganske umiddelbart. Jeg har jo tatt toget fra Málaga til Fuengirola ganske mange ganger de siste årene, og kjenner veien og landskapet veldig godt…så derfor ble jeg veldig overrasket da jeg plutselig våknet og så oliventrær på alle kanter. Jeg så på klokka og forstod fort at dette toget ikke var på vei til Fuengirola… Jeg henvendte meg til damen som satt like bak meg og spurte hvor vi var og hun kunne fortelle meg at vi var på vei til Álora, en av de hvite landsbyene i Andalucía jeg knapt hadde hørt om. Jeg kjente panikken tok meg, klokka var allerede blitt over 2 og jeg hadde time til massasje kl. 15.00. Hvordan kunne dette være mulig? Damen kunne videre fortelle at toget returnerte igjen 14.50 og at det da gikk tilbake til Málaga. Jeg kjente skuldrene var på vei til himmels igjen og begynte å tekste min søster…dette gikk jo ikke veien. Min nye venninne på toget viste stor medlidenhet med meg og kunne videre fortelle at mannen var taxisjåfør, så hvis det var noe som hastet så kunne han kjøre meg der jeg ville. Jeg fikk Santiago på tråden og forklarte situasjonen, men da jeg skjønte at det var over en times kjøring til Elviria så var løpet kjørt. Så meldingene til Elviria og Clinica Normed var av typen: Beklager! Jeg har tatt feil tog og sitter nå langt oppe i olivenland…og ja, jeg er reiseleder. Så dette er veldig pinlig og en oppfordring til alle som skal ut å kjøre tog: sjekk hvilket tog du hopper på og ikke sovn før du har funnet ut av det! Hvis dette kan skje med meg som er lokalkjent, snakker språket og har tatt dette toget hundre ganger før, ja da kan det skje med alle…
Så det ble med andre ord en litt annerledes ettermiddag enn den jeg hadde sett for meg og gledet meg til. Men, jeg kom meg jo faktisk opp til Álora, en for meg helt ny destinasjon i Andalucía. Og omgivelsene rundt togstasjonen var det jeg vil kalle autentiske og ganske eksotiske, ikke tilrettelagt for turister eller andre enn de som bor her. Så det ble venting på en benk på perrongen til toget skulle returnere en liten time senere… Da jeg omsider ankom Málaga litt senere på ettermiddagen, med høye skuldre og stive nakkemuskler, så var det helt og holdent min egen skyld. Det viser seg at toget til Álora kun går noen få ganger i løpet av dagen, mens togene til Fuengirola går hvert 20. minutt nesten hele døgnet, og de går fra samme perrong hver gang.
Så herved en oppfordring: sjekk og dobbelsjekk hva som står på tavla hvis du har en avtale du skal rekke!
Hvis ikke er jo dette en fin måte å bli kjent med en ny landsby en dag du ikke har noe spesielt på agendaen.
I ettertid har jeg googlet Álora og funnet ut at den lille byen ligger ca. 30 km. nordvest for Málaga ved elven Guadalhorce og er kommunesentrum for et landbruksdistrikt der det dyrkes oliven, appelsiner, sitroner, mandler og druer. I år 1900 var innbyggertallet her oppe litt i overkant av 10 000 og i dag kan vi bare plusse på et par tusen ekstra. Det finnes flere hvite landsbyer (pueblos blancos) i kommunen og selv om noen eiendommer er kjøpt opp av nordeuropeere så fremstår byen veldig spansk og helt fri for turist-påvirkning. Selve byen ligger på høyder ved elva og på en av disse ligger det et gammelt fort som i første omgang ble bygget av fønikerne, videre bygget ut under romerne og ødelagt i det 5. århundre av vandalene eller andre nordiske stammer. Da maurerne kom på 700-tallet bygget de det opp igjen og som historien videre forteller så ble det etter den kristne gjenerobring flere århundrer senere, bygd ei kirke og et gravmausoleum her.
Skulle hvis noen ønsker å ta et lite avbrekk fra Solkystens kjas og mas og masseturisme, ja da kan man jo vurdere dette litt ukjente reisemålet. Og da skal man også vite at nord for byen ligger et fjell som heter Hacho, 559 m.o.h. og i forlengelsen av dette canyonen El Chorro som er et av Europas mest berømte steder for fjellklatring. Så nå er det bare å pakke ned fjellstøvler og begi seg i vei…før de store turisthordene gjør det!
Ønsker alle en god mandag i morgen, -og ei strålende uke så lenge!
Saludos de Linda 🙂
Siste kommentarer