Alle ser rart på meg når jeg forteller at jeg skal på dagstur til Afrika, og det er kanskje ikke så rart 🙂 Men med base i Málaga kan man ta dagsturer til mange forskjellige destinajoner; på under 3 timer med hurtigtoget er du plutselig i hovedstaden Madrid, på under to timer i bil står du midt i utforløypa i Sierra Nevada og 3-4 timers kjøring vestover så har du plutselig krysset grensen til Portugal. Og, med en busstur på et par timer og 45 minutter på ei ferje så er du altså i Afrika – nærmere bestemt i Marokko. Og det var reiselivsklassens høyeste ønske å gjøre når vi dro til Málaga i midten av januar.
Når man skal reise til Afrika med båt fra det spanske fastlandet her i sør, så har man to valg. Man kan dra fra den store havnebyen Algeciras som ligger ved Gibraltar eller man kan kjøre litt lenger vestover til surfebyen Tarifa som ligger lengst sør på den Iberiske halvøya. Fra Tarifa drar man til den relativt store og internasjonale byen Tanger og ferjen slipper passasjerene av i gåavstand til gamlebyen. Så drar du alene og ikke i et følge med egen buss og guide, så vil jeg anbefale dette. Da kan du bare parkere leiebilen i Tarifa og evt. kombinere det med en overnatting der. Jeg skrev et blogginnlegg om denne dagsturen 11. januar 2019, så der kan du lese mer om byen Tanger og hva man kan gjøre der.
Reiser du derimot fra Algeciras har du to valg, du kan dra til Tanger eller over til den spanske enklaven Ceuta og derfra krysse den marrokanske grensen og kjøre videre inn til den lille byenTetuan sånn som vi valgte å gjøre. Men da er det en fordel å ha en egen buss som venter utenfor ferjeterminalen med en kjentperson som hjelper med papirer ved grenseovergangen. Mange får sjokk når de kommer til denne grensen, det er bygget opp murer med piggtrådgjerder som skal hindre unge afrikanere å forsere grensen inn til Spania. Men selv om de gjør alt for å forhindre det, så er det allikevel tusenvis som prøver hver eneste uke. Og langs hele grenseovergangen står det hundrevis av folk i kø som prøver å komme over på en lovlig måte. Mange vil bare ha en dagstur over til Ceuta for å handle inn varer som de kan ta med hjem å selge i Marokko, det kan være alt fra toalettpapir og shampoo til kjøkkenutstyr og bildeler. Det er ikke lov å ta bilder ved grenseovergangen så kan derfor ikke dokumentere det her.
Vi kom oss altså greit over grensen til Marokko selv om det ble litt venting i bussen, men vi ble heldigvis klarerte og kunne begynne kjøreturen innover i Marokko med destinasjon Tetuan som mål. Det var ikke noe tvil om at vi nå befant oss utenfor Europa, men jeg som har vært der en del ganger tidligere kunne helt klart se at det har skjedd en positiv utvikling her de siste 5-6 årene. Det var mye mindre søppel langs veien, en del av husene hadde fått et strøk eller to med maling og veiene var blitt oppgradert til en veldig bra standard. Men jeg la også merke til at kvinnene var mye mer tildekket enn tidligere, så her skjer forandringer på mange plan.
Reiselivselevene gledet seg til å se og lære noe helt nytt og var veldig innstilte på å være åpne for en ny kultur og ikke være reserverte i møte med det som var annerledes. En av de store opplevelsene i løpet av dagen vår i Tetuan denne gangen var møtet med alle berberkvinnene på det lille torget inne i Medinaen. En eldre berberkvinne i sin tradisjonelle klesdrakt tok raskt tak i Ajla i klassen min og begynte å forvandle henne til en ekte berber. Resultatet var fantastisk og det manglet ikke på rause ekteskapstilbud, de mente hun var verd en anseelig mengde kameler i medgiften. Men hun tok til fornuften og tok heller et godt tak i Jakob som var med i reisefølget vårt 🙂
Vi besøkte også et berberapotek og en tradisjonell teppehandler i løpet av dagen…og det ble anledning til å pynte seg med flotte hennatatoveringer. Her på berberapoteket blir vi introdusert for ulike remedier som krydder, de berømte arganoljene, rosekremer og antisnorkepulver som Laura tester ut på bildet 🙂
På teppemarkedet fikk vi en grundig innføring i Marokkos stolte teppetradisjoner. De rullet ut flyvende tepper i alle farger og fasonger og vi lærte også noen arabiske gloser også underveis.
I løpet av dagen var vi også på en lokal restaurant og spiste typiske marrokanske retter; harira-suppe til forrett, grillspyd med godt krydret kylling, couscous med grønnsaker og kylling til hovedrett og til slutt den tradisjonelle mynte-teen med søte kaker til.
Så gode og mette fartet vi videre gjennom den labyrintiske lille byen, vi møtte nyskjerrige mennesker underveis som lurte på hvor vi kom fra, som kom med ekteskapstilbud til jentene, som ville selge oss alt mellom himmel og jord – vesker i eselskinn, smykker, keramikktrommer, skjerf, kurver og belter.
Dagen gikk veldig fort og plutselig var vi utenfor byporten igjen, der bussen ventet for å ta oss til grensen inn til Spania igjen og til havnen i Ceuta der ferjen ventet. Den gode hjelperen, Mohammad, som står foran på bildet her gjorde en fantastisk jobb for at alle skulle føle seg trygge, han telte oss rundt hvert hjørne og passet på at alle var med og hadde det bra.
Selve utflukten fra vi dro fra hotellet i Málaga kl.06.15 og til vi kom hjem igjen ca. 21.00 samme kveld er jo en lang dag med masse nye inntrykk og opplevelser. Men alle var enige om at det var verdt det og at forventningene ble innfridd. Og mange brukte hjemturen til å reflektere over hvor godt vi har det, hvor mange muligheter de som ungdommer har i Norge kontra et land som Marokko.
Og med i baggasjen var det både tepper, arganoljer, krydder og andre småting som ble kjøpt underveis – i tillegg til alle de fine bildene som ble tatt og opplevelsene som skal formidles videre til venner og familie når vi kommer helt hjem. Å reise på tur med elever er veldig fint, og i et fag som Reiseliv & Språk så tenker jeg at det er en selvfølge at en reise til andre land og et innblikk i andre kulturer inngår i pensum. «Learning by doing» er et kjent og kjært begrep i pedagogikken, og en slik reise er akkurat det – learning by doing!
Reiselglad hilsen fra Linda og reiselivsklassen på Tangen VGS. 🙂
Siste kommentarer