Når jeg er i Málaga så har jeg ofte behov for å ta en liten utflukt ut av sentrum hvor det til tider er litt i overkant mye turister på en gang. Cruiseturistene fyller mange dager i uken opp byen ytterligere på dagtid, så da er det godt å ta en liten get-away, om enn bare for noen timer. Jeg har flere ganger skrevet om Pedregalejo her på bloggen, det er min chill-out sone som ligger litt øst for sentrum, helt i enden av La Malagueta som er bystranda i Málaga. Dette er opprinnelig en gammel fiskerlandsby, mange av de gamle små fiskerhusene er nå underoppussing og det er flere koselige restauranter langs promenaden her.
Går du videre videre til enden av strandpromenaden her så kommer du etter hvert til ei bro, krysser du den er du over i neste bydel som kalles El Palo. Her finner du mye av det samme som i Pedregalejo, men det ligger hakket bak i forhold til oppjustering av både hus og restauranter.
Sist vi var i Málaga så tok vi lokalbussen helt til enden av El Palo, og fra busstoppet som lå oppe i sentrumsområdet så gikk vi i retning stranda. Vi hadde ingen planer men hadde bestemt oss for å spasere tilbake til Málaga og ta dagen som den kom underveis. Vel nede på strandpromenaden tok vi første pitstop, ei kald øl og noen gode oliven. Det er fantastisk med sånne dager, ingenting man må gjøre eller ha dårlig samvittighet for å ikke rekke.
Vi slentret etter hvert videre i retning Pedregalejo, været var deilig til å være i slutten av februar og sola brøt gjennom skylaget når det nærmet seg lunsjtid.
Vi er over gjennomsnittet glad i sjømat så lunsjen ble inntatt på en chiringuito et sted på vei tilbake til Málaga. På grillen lå det en hel fisk og godgjorde seg da vi kom, men vi valgte en gambas pil-pil og en porsjon almejas salteadas, akkompanert av brød og iskald pils. Den perfekte lunsjen ved middelhavskysten! Vi fikk besøk av en litt nysgjerrig og småsulten kanarifugl underveis i måltidet, så noen brødsmuler havnet i den retningen også.
Vi hadde en deilig avslappende dag med god lunsj, noen pauser med små cañas (pils) og følte at vi hadde blitt litt bedre kjent med El Palo. Men, det var først da vi kom hjem igjen til Norge at Gordon Ramsey dukket opp på TV-skjermen med sine kokkekollegaer franske Fred og italienske Gino at jeg forstod hva vi hadde gått glipp av på vår utflukt denne dagen, et besøk på den berømte chiringuitoen El Tintero. I serien «Gordon, Gino og Fred» reiser de 3 matglade-musketerene rundt på turné over store deler av verden for å utforske lokal gastronomi og smake seg gjennom utallige retter. I episode 1, sesong 4, så har de altså lagt turen til Andalucía og starter opp i Málaga med tapas på menyen.
Store deler av programmet er de på El Tintero som ligger helt i enden av El Palo, et sted som har lange tradisjoner for å lage MYE mat hver eneste dag for så å auksjonere bort hver tallerken som kommer seilende ut fra kjøkkenet og fra grillen. Det vil si, kelnerne kommer bærende på bugnende tallerkener og synger ut hva de har med seg, og førstemann som rekker opp hånda får den plassert på bordet sitt. Det går i et forrykende tempo, kelnerne synger og roper, det er lettere kaos når alle er sultne og vil ha maten på sitt bord, men det er bare å ta det rolig for det er mer enn nok mat til alle.
Gå inn her på Tripadvisor og les mer om hva du kan forvente deg hvis du tar turen til El Tintero https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g187438-d907004-Reviews-Restaurante_El_Tintero-Malaga_Costa_del_Sol_Province_of_Malaga_Andalucia.html
Hvis du er litt i tvil om hva som er hva av skjell på spanske menyer så kan kanskje dette bildet hjelpe deg. Øverst ser du Coquinas – i midten Mejillones – og nederst Almejas. Mejillones er jo vanlige blåskjell, men de to andre mindre, hvite i kjøttet og er er til forveksling veldig like, så det er nesten det samme hva du ender opp med. Og veldig ofte har de kun den ene typen og ikke den andre, dette pga. vindforhold, er det feil strømning i vannet så kommer det lett sand inn i skjellene. Når man går på matmarkedet og ser disse skjellene i disken, så står det ofte Almejas sin arena som betyr at de er uten sand. Når de tilbereder disse to typene skjell så er det også ganske likt, de varmes opp i en blanding av olivenolje, hvitvin og sitrussaft med masse hvitløk og litt persille, salt og pepper…og serverer når skjellene åpner seg. Spises sammen med brød som dyppes oppi væsken og spises med de små skjellene. Dette er helt klart en av mine absolutte favoritter!
En annen ting som kan forvirre mange som skal bestille på spanske restauranter er når de har lyst på calamares, altså blekksprut. Tenker du på de friterte blekksprutringene så skal du be om calamares fritos, men vil du heller ha blekksprut som grilles hel så ber du om calamares a la plancha. Det som er viktig, uansett hvilke blekksprut variant du ender opp med, er at du presser sitron over maten, det får fram smaken og gjør det friskt og godt. Dette gjelder også for alle typer av skjell, paella, sardiner på spyd…
Sitron heter limón på spansk og det er alltid lov å bestille mer av det etter behov:-)
Hvis du velger å se hele episoden av «Gordon, Gino og Fred» på tur i Andalucía, så får du også med deg mer om andalusisk matkultur og morsomme opplevelser med disse 3 på farta. Jeg gleder meg i allefall til neste gang jeg kommer ned til Málaga, da skal jeg avlegge El Tintero i El Palo et besøk og så kommer jeg nok tilbake hit med en liten anmeldelse av min egen opplevelse etter hvert.
Hasta la vista fra Linda 🙂
Siste kommentarer