Dagen begynte med en kaffekopp, noen mailer og telefoner og nok en kaffe… Mandag morgen i en helt ny vinterferie, ikke noe stress og ingen som ventet på meg noe sted, kan det bli bedre?
Jeg tok med meg ned et flott bilde av kunstneren Per Fronth til Málaga denne gangen, veggene i leiligheten er ganske tomme og med godt over 3 meter under taket så blir det fort veldig kjedelig. Så dagens første prosjekt var å gå på et rammeverksted for å få bestilt ramme. Jeg tok med meg min gode venn Erik, han hadde vært her på dette rammeverkstedet mange ganger før og mitt håp var at de kunne få det ferdig rimelig kjapt, helst før helgen. Vi fant en ramme vi synes passet fint og ting ordnet seg, de kunne ha det ferdig til lørdag. Legger ut bilde av resultatet når det henger oppe på veggen her hjemme 🙂 Jeg gleder meg!
Etter at dette oppdraget var i boks var det tid til en liten styrketår, og vi stakk inn på Brunch It for å ta en kaffe og kjase litt… det siste viste seg å være helt umulig for der hadde de skrudd opp musikken til diskoteknivå, men kaffekoppen var så liten at det ble ikke det lange besøket der uansett. Vi fortsatte heller praten ved å drive litt gatelangs, jeg skulle uansett gå meg en god tur i det fine været og fulgte med Erik så langt han skulle før jeg fortsatte videre på egenhånd.
Jeg gikk videre ut til strendene som ligger på vestsiden av Málaga sentrum, forbi havneområdet og området som heter Huelin – som også er navnet på den første delen av den lange stranden. Denne siden av Málaga var tidligere preget av industri og fabrikker som produserte alt fra tekstil til tobakk. Noen av de gamle fabrikkpipene står der fremdeles og minner om tidligere tider. Denne delen av Málaga byr på mye spennende historie og ikke minst flotte strender. Den mest kjente delen av området som strekker seg langs havet her ute er oppkalt etter byens store sønn og heter «El Paseo Marítimo Antonio Banderas». I tillegg til strendene som befinner seg langs denne promenaden så er det også flotte forhold for folk som vil gå, jogge, sykle, skate og ellers trene på alle vis. Det er satt opp forskjellige apparater underveis til alles benyttelse, det finnes lekeparker og benker til å ta seg en hvil på underveis. Men mest av alt frister jo strendene og de mange gode strandrestaurantene, «Chiringuitos». Her serveres ferske råvarer fra fiskerne som kommer inn i løpet av dagen, min favoritt er Gambas Pil-Pil, reker som ligger og freser i olje og hvitløk – kun akkompagnert av litt brød som dyppes ned i fatet for å få med seg de gode smakene. Og på en dag som i dag, sammen med ei duggfrisk øl… ja da er lykken komplett. Hvis noen er i tvil, dette er min absolutte favorittlunsj 🙂
Etter min lange eskapade på stranda og mer enn 15000 skritt på appen, så var det tid for dagens kulturelle innslag. Jeg hadde avtalt med Erik og Karl Gunnar dagen før at vi skulle gå på kino og se den siste filmen med Javier Bardém, «El Buen Patrón». Etter at det har haglet med gode anmeldelser og priser over denne filmen så var jo dette et must å få med seg. Og dette var en film det virkelig var verdt å få med seg, en mesterlig rolletolkning av selveste og kjekkeste Bardém…som her spiller en ufyselig sjef som manipulerer alle rundt seg, og som absolutt ikke er den sedvanlige kjekke Bardém som vi kjenner ham fra andre filmer. Ikke rart denne filmen ble nominert for 20 Goya priser og endte opp med ikke mindre enn 6 av dem, bl.a. for beste mannlige hovedrolle til Bardém.
Se traileren her, den kommer antakeligvis til en kino nær deg etter hvert:
Denne fine mandagen i vinterferien ble avsluttet på aller beste vis, hjemme hos min skjønne nabo Dory på 80 år. Hun inviterte meg inn på hjemmelagde tapas og jeg tok med meg ei flaske hvitvin som er litt for søt etter min smak, for jeg vet at hun ikke liker de tørre vinene så godt. Hun har blitt min gode venninne og jeg storkoser meg sammen med henne. Hun er kunnskapsrik, morsom og har uendelig mye å fortelle fra sitt lange liv. I går, litt nedi vinflasken, kom det plutselig fram at hun hadde vært nonne i Frankrike en 6 år lang periode av sitt liv, det er visst mye jeg ikke vet om Dory fremdeles. Jeg håper hun lever til hun er 100, for jeg har ikke lyst på en annen nabo enn henne.
I dag er det en ny dag på trappene her i Málaga… Mulig jeg går den andre veien i dag, langs Malagueta i retning Pedregalejo og el Palo.
Jeg får bare si som spanjolene pleier å si – Vamos a ver!
Ønsker alle en super dag her fra Mi Málaga
Siste kommentarer